Det harde liv i service yrket. (siveikeland)
Hjem Add Om meg Kontakt

1

Det harde liv i service yrket.

God mårn til alle rosabloggere, mammabloggere, triste bloggere og klage-på-andre-blogger-bloggere, samt en god måren til alle normale mennesker uten blogg. 

Jeg har fått snevet av etter og ha jobbet som bensinstasjon-medarbeider i 2,5 år nå, at ikke alle kunder er like vennlige. sjokk. Tenker du. Og klage på meg som person, det finner jeg mer ikke i, med mindre jeg hadde sovnet foran øynene dine uten frykt for å bli oppdaget. Manerer mine kjære venner, er det ikke aldre foreldre som lærte på hursmorskolen. Alikevell tror folk at jeg en slags robot fra den forbudte fremtid som får under til å skje. Kunde klager på de rareste og mest irriterende ting. Og jeg med min tolmodighet, så smiler jeg pent å forklarer etter beste evne med min myke stemme, så jeg kan prøve og hypnotisere hjernen deres til å glømme hva de egentlig gjør der, slik jeg ble oppdratt til. Og selvfølgelig har kunden alltid rett, selv om han aldri har det. Men vi later som. Når de står og kjefter meg huden full så det kjennes helt ned til den kalkstrukturerte beinbygningen min, fordi de ikke skjønner hva jeg snakker om, har jeg lyst å ta baklengssalto over disken røske ut ørene deres og hyle "I want to break free" samstundes som det kommer et helt Glee-kor og backer meg opp og fyller ut det ikke tilstedeværende sangtalentet mitt, så han blir mind blown og vil rømme landet av forbauselse. 

Super-mammaene er den verste sorten. Fordi de tror at dette ikke er noe problem, og lage 10 hamburgesas, samt pølser, ta imot betaling, få instante klager på hvor dyrt det er, fylle på gass, og vise folk hvordan de skal bruke vaskemaskinen. i det hele tatt puste. Samtidig som en ikke har vert på do eller spist noe på minst  2-3 timer, og det lave blodsukker nivået gjør en til en premenstruell 13 åring. Kjære alle super mammaer, ja jeg er super rask, men jeg er ikke verken superman, Magica eller Genie in a bottle. Så spar meg. vis at du er et menneske og ikke et monster, vis ren folkeskikk ovenfor de som yter sin ypperste service selv om de har luselønn og knapt har nok til en pakke smurfs dagen etter en har fått lønn. Og ikke minst smil, vær så snill, og plis ikke drep meg når jeg spør om du vil ha ferske boller rett ifra ovnen til kaffien. for jeg vet det er det du vil, men dette er jobben min, og jeg liker den, så ikke drep det ene kromosomet av positivitet, jeg har på jobb for å spre mitt overdådige påtente alt-for-posetive humør, og prøve å få den gjenngrodde kjeven deres til å vise et smil, når dere går ut døren.

Takk på forhånd. 

Adios

 

 

 



  • 10.02.2014 kl.12:36
    Så enig! Man møter virkelig så mange forskjellige mennesker når man jobber i servicebransjen. Sjokkerende, av og til hva de kan prestere å si til deg!



    Kommenter her
    Design og koding: Ina Anjuta